All posts by bartemann

https://lillebartemann.wordpress.com

Nesevis

P8130695 2.jpg

Vi tok en svipptur til Trondheim for å gå søksutviklingskurs med Peder Christiansen, og kom hjem proppfull av motivasjon, treningsglede og selvtillit. Bagasjen er full av nye tanker om søk og søksutvikling, og hva jeg skal jobbe videre for forbedre oss. Jeg er trygg på relasjonen mellom hunden og meg, trygg på at de verktøyene jeg bygd opp fungerer og at jeg klarer å hente ut maks av hunden min. Jeg er motivert for å gå inn å jobbe videre med søket hans, med å få Oscar til å henge bedre på objekter, søke mer systematisk og jobbe videre med fokuset. Fremover skal jeg jobbe med å bygge opp under Oscar sine forventinger: gi han full tro på at når jeg setter han i søk da er det noe å finne der. Jeg vil også finne en balanse mellom motiverende søk (mange treff og hyppige belønninger) og søk som er såpass krevende at han ikke tilfeldigvis “ramler over” duplikatene. Jeg vil utfordre hunden uten å la han erfare at motivasjonen får seg en knekk og han melder seg ut. Det var deilig å se treningskompiser igjen og få påfyll av pepp selv om det var leit å reise tilbake så fort…

Vel hjemme fikk jeg den trivelige beskjeden fra Norsk Smellerklubb at jeg har blitt godkjent instruktør i klubben, så nå kan jeg begynne på et nytt og spennende kapittel som autorisert smellerinstruktør!

Sulten på nye erfaringer har Oscar fått gått sine første blodspor (under kyndig veiledning av Bjørn Hvidsten Jensen), og vi skal ut igjen i Gulsetmarka for å se om vi finner rådyrskanken i kveld! Ingen tvil om at blod tenner noen instinkter dypt nede i hunden min. For et sporsug han har i blodsporet! Veldig gøy for meg å se at han er så fokusert at han ikke lar seg forstyrre av noen ting, ikke en gang av to vakre tisper som følger oss i sporet, og legger seg i sporselen.

Nytt sted, nytt treningsmiljø og nye muligheter! Full fart fremover.

Advertisements

Oppstart og den gode følelsen

I mars har jeg prøvd å sette all den gode kunnskapen jeg har fått med meg fra teorikurset inn i treningen min. Jeg synes det er utrolig givende å ha litt fler verktøy å bruke for å planlegge og evaluere treningene våre. Jeg synes det er så spennende å se hvordan jeg kan bruke det jeg har lært om mentalitet og egenskaper for å bygge de følelsene jeg vil ha i hunden i de ulike momentene. Og hjemme sitter det; på kjøkkenet er det full pinne. I hageflekken vår er det topp motivasjon og helt herlig å være oss. Så tropper vi opp på kurset og jeg vil vise fram hva vi kan, men så er hallen full av minner om andre hunder, og det hele blir for vanskelig for min lille bartemann. Motivasjonen for samarbeid vakler, og nesa til min lille snuser går ned på gulvet og blir opptatt med å sjekke ut alle poter som har gått over kunstgresset før han. Og jeg kan kjenne at jeg blir hektisk og oppgitt. Det er da det er gull verdt med en instruktør som nekter å gi opp. Dette er mitt femte kurs med Cathrine og jeg gruer meg til det er over. Hun er staere enn både meg og Oscar, hjelper meg å se hva vi må justere i treningen, hvor det mangler og hva vi skal gjøre for å snu følelsen i både meg og hunden. Det er så utrolig inspirerende, og det gjør meg bare mer og mer sugen på å få dette til! Jeg kommer hjem med ny giv og nytt fokus, retter opp det som ikke fungerer og bygger videre på den gode følelsen.

For meg handler hundetrening om mer enn å få til øvelsene perfekt. Det handler om å samarbeide og trene med den hunden jeg har. Og det at jeg har en “vanskelig hund” som har snusing på hundeflekker som høyeste mål her i livet, da får jeg heller ta det som en utfordring og justere mine egne forventinger. Veien er målet, Oscar og jeg skal ha det gøy på trening. Det går framover også med små skritt. Den som gir seg er en dritt! Så må jeg heller jobbe med min egen innstilling og mine tanker. Jeg går ikke på kurs for å vise alt vi får til, jeg går på kurs for å få hjelp til det som ikke funker. På den måten er egentlig forholdene i hallen veldig fine, for det blir så tydelig hvor hullene er. Oscar kan mye, men han må komme inn i treningen med riktig fokus og riktig følelse. Han må være topp motivert for å jobbe med meg, og velge vekk andre ting.

_MG_6381 Hele tiden nå jobber jeg med å bygge den gode følelsen i hunden min; fokuset fremover nå blir å trene på oppstarter som setter den riktige tonen for resten av treningsøkta. En oppstart som vekker en forventing om moro i hunden min, en så sterk forventing om samarbeid og belønning at hunden ikke synes snusing er et bedre alternativ. Jeg vil sette krav til å ha riktig modus før vi starter, jeg vil vente til Oscar er helt med meg før jeg starter på økta. Vente med å gi kommandoer etter belønning til han er klar.

Etter råd fra Cathrine skal jeg også videre utvikle “sitten” til Oscar, utfordre han med forstyrrelser for å se om han bryter den. Så nå strør jeg rundt meg med leker og godbiter og prøver å se om O blir sittende eller ikke. Og flinkisen min sitter som en påle. Spørs om ikke jeg må rekrutere noen treningskompiser for å se hva som skal til for å få han til å bryte…

_MG_6355

Rasker over isen

img_8561

Jeg jubla litt for tidlig i forrige bloggpost, for nå har vinteren kommet tilbake til Trondheim, og våren virker veldig langt unna. Men så lenge det er lyst så skal jeg ikke klage (så mye i hvert fall…). Men kaldt vær betyr tjukk is som er ypperlig å trene hund på!

Jeg opplever at innsatsen jeg har lagt inn i belønningene og rutinene våre den siste tiden har hatt god effekt på Oscar. Han blir mer og mer aktiv når vi trener, tørr å være frekk og tøff i treningen. Han ligger generelt høyere i intensivitet og virker mer motivert på meg og i å samarbeide.

img_8571
Vi utnytter den tjukke isen til å trene fri ved fot.

Denne uka har vi testa ut litt hvor landet ligger, det vil si at jeg har hatt litt hjertet i halsen i omtrent hver treningsøkt. Jeg har ville presse Oscar litt å se hva han tåler per dags dato. Jeg har jo hatt mye morsomme, eksplosive, kjappe økter med Oscar i det siste, men det har jo ikke vært veldig krevende økter. Inspirert av hundepraten på tirsdagskurset tenkte jeg det var på tide å sjekke litt hva slags effekt de nye treningsstrategiene vi har brukt den siste tiden har hatt på Oscar. Aller vanskeligst ble det for meg i går, når jeg stod helt passiv for å se om Oscar heller ville samarbeide med meg enn å snuse på gulvet i hundehallen. Den hallen hvor han tidligere har nektet å gjøre noe annet overhodet… Jaja, vi får la det stå til da tenkte jeg og ble passiv… og ventet. Oscar snuste, gikk litt rundt før han fant en interessant flekk. Jeg fikk klump i magen og klødde i fingrene, jeg ville gå inn, lokke og lure og få avbrutt hunden i snusingen. Men før jeg rekker å gjøre noe ser jeg et lite bartefjes som kikker opp på meg og lurer på om ikke vi skal finne på noe artig sammen. Kanskje de vanskeligste sekundene (føltes som timer!), men helt utrolig godt for meg å se at forventingen til meg veier tyngre enn gulvet fullt av hundelukter. De ble noen treningsøkter hvor han tok masse riktige valg, og jeg fikk bekreftet at det vi holder på med fungerer.

Framover skal jeg bli stående litt og fokusere på å ha det gøy i hver eneste økt, mens fokuset ligger på å grunnferdighetene sitt, ligg, kontakt, innkalling og fri ved fot. Jeg vil forsøke å bygge en supergod følelse i hunden min for disse øvelsene så de blir øvelser hvor vi kan hente inspirasjon når vi trenger det.

Jeg ønsker jo ikke at han skal snuse på gulvet overhodet, men nå ser det endelig ut til at jeg har fått gode nok belønninger så vi kan jobbe med det videre.

img_8557

Jeg har også testet hvordan vi ligger an i smellerøvelsene, testet hvor lenge han vil søke og hvor lenge motivasjonen holder. Jeg har fått med meg mye nyttig informasjon; i romsøkene og kjøretøysøkene må vi fortsette slik vi gjør! Masse funn, gode belønninger! Jeg lurer på om jeg skal fortsette å belønne hvert eneste funn, eller variere litt hvor mange funn jeg vil at han skal gjøre før belønningene kommer. Her får jeg kjenne litt på magefølelsen. Det jeg ser er at rask belønning med ball før han sendes rett inn i nytt søk ikke fungerer så bra. Det blir han raskere sliten av og har ikke den innvirkningen på motivasjonen hans som jeg er ute etter. Det at vi har bygd opp belønningene, selvfølelsen i trening og samarbeidet vårt vises i mye bedre, mer fokuserte søk så jeg skal fortsette å bygge ut og forsterke denne grunnmuren i treningen.

I kassesøket har han også hatt en god utvikling, han søkte i tre minutter på slutten av en laaang treningskveld før han mistet troa. Det er en flott framgang for oss! Et tydelig tegn på at det vi driver med fungerer. Når han datt ut holdt det også med et lite kremt fra meg for at han skal hente seg inn igjen, det er godt for meg å se for det viser meg hvor mye mer interessert han er i å samarbeide og spille på lag. Det vi må ta tak i er hvordan han søker på de midterste kassene, for han har mye høyere forventing til å finne i ytterkantene enn i midten av kassene.

Så etter denne uka fortsetter jeg treningen stortsett som før, jeg har fått fornyet troen på at dette er veien å gå for meg og Oscar.

 

Slipp!

Da har vi knekt Januar, og går lysere tider i møte! Gleder meg til å gå turer i dagslys igjen! Jeg er så innmari lei av å skli rundt i mørket, men nå kan vi snart legge broddene på hylla. Og snart kan vi bruke hageflekken vår til å trene litt også. Det gleder både tobeinte og firbeinte seg til.

Det blir litt mindre aktivitet på Oscar nå enn vanlig, for på tirsdagene drar jeg på hundekurs uten hund. Der kan jeg stille alle spørsmålene jeg lurer på om mentalitet, behaviorisme og hundetrening. Det gir treningen en helt ny dybde for meg, og jeg synes det er så mye gøyere å trene når jeg skjønner litt mer av hvorfor ting funker og hvorfor ikke.

For tiden bruker jeg mye tid på å jobbe med belønningene. Jeg vil ha riktig følelse og forventning i hunden til belønningene før jeg tar det videre. Den siste uka har jeg fokusert på “slipp”. Jeg synes jeg mister litt for mye av det gode stresset, fokuset og forventingen hans når jeg ber han om å slippe. Jeg vil jo aller helst dra med meg all den godfølelsen fra lekingen inn i øvelsene. Da kan jeg bruke lek mer underveis i øktene ,og ikke bare på slutten. Jeg vil at han skal ha fullt fokus på leken når jeg tar den vekk etter slippen fordi den kan fort komme dettende ned i hodet hans. Jeg vil at han skal forvente at etter “slipp” skjer det noe kult og eksplosivt. Så akkurat det har vi trent på. Han sitter og dirrer av forventing etter en “slipp og sitt” når jeg sniker meg fra han med leken før han får klarsignal til å ta den (en litt modifisert indianer lek). Jeg vil gjerne ha en “automatisk” sitt når han venter på kommando, og at den sitten skal være full av forventing til at det snart skal skje noe gøy. Det tror jeg kan gjøre det lettere å unngå at hunden går i snus.

Apropos snus; det har blitt en del smeller på oss i januar med smellertreninger både på torsdager og fredager (i både Stjørdal og med Doglife), og all treningen vi har lagt ned i motivasjon har smittet over på smellerprestasjonene også. Se så flink han har blitt!

Vi skal fortsette å jobbe med høy motivasjon og intensivitet, samtidig som jeg sakte men sikkert gjør han mer utholdene. Vi skal også ta litt tak i frysmarkeringene og få trykt nesa godt ned!

Vintersol og fremovermelding

Da er vi i gang med 2017!

Vi har lagt 2016 bak oss, og jeg ser tilbake på et år hvor jeg føler jeg har sittet mye i tenketanken. Jeg har kommet hjem fra treninger og kurs med halen mellom beina fordi ingenting har fungert, og andre ganger har vi danset opp oppkjørselen fordi alt har klaffet. Jeg har blitt mer bevisst om hva som fungerer og hva som ikke gjør det, blitt mer bevisst på hvordan jeg strukturerer treningene og hva det fokuseres på i treningen.

Jeg har gått noen runder med meg selv, måttet evaluert og reflektert rundt hva Oscar og jeg driver med, hva som er motivasjonen min for å holde på med hund og ikke minst: hva som er målet. Det har vært en kronglete vei, men jeg føler jeg starter 2017 med mer tyngde og sikkerhet på hva som er viktig for Oscar og meg i vår trening. Vi skal finne våre egne løsninger, holde på vårt fokus og ta utfordringer på strak arm! Jeg skal holde beina på jorda, stole på magefølelsen og fortsette å lære mer om hundetrening og utvide kunnskapene mine. Jeg skal gå teorikurs uten min lille makker, og bli “hundelærd” hos Doglife, og Oscar og jeg skal trene smeller jevnlig i treningsgruppa med Doglife og Spesialsøk Trøndelag. Forhåpentligvis skal jeg få dypere kunnskap om hundetrening, og få flere verktøy jeg kan bruke i treningen. Vi skal fortsette å jobbe med motivasjon og engasjement i treningen vår. Tror det kan bli et spennende år for oss!

PC240126 (1).jpg

Oscar og jeg har alltid trent litt hist og pist, prøvd oss på mye forskjellig, og generelt bare gjort det som har falt oss inn. Det betyr at han egentlig ikke har et veldig solid grunnlag å bygge videre på, særlig i forbindelse med lydighetstreningen. Derfor har jeg litt mer fokus på å forsterke grunnferdighetene hans fremover. Kontakten skal bli bedre, og jeg ønsker at Oscar skal ta kontakt med meg for å jobbe uten at jeg påvirker han. Jeg vil at han skal aktivisere meg til trening, og ikke omvendt. Det tror jeg kan ha en veldig positiv innvirkning på følelsen jeg bygger i hunden under treningen. Uten å menneskeliggjøre hunden for mye tror jeg at det for min bartegubbe er alfa og omega om han får bestemme sjøl, eller ikke. Vi skal jobbe med konsentrasjon og fokus. Han liker å ha oversikt over miljøet rundt seg, så han detter lett ut av bobla vår. Å jobbe med riktig fokus og utvikle konsentrasjonen hans så det ikke skjer like lett ut tror jeg vil ha god effekt. Jeg synes jeg har observert at (riktige og passelige) forstyrrelser skjerper Oscar, hever stressnivået i han så han ikke går ned i motivasjon, men heller opp. Her kommer jo også motivasjonen til hunden inn i bildet, og hele dette treningsåret skal etter planen foregå i motivasjonens tegn.

Jeg vil fortsette å utvikle belønningene mine så de blir enda bedre og har maks effekt. Oscar er litt treg å få igang  igjen etter belønning (eks. han tar seg tid til en liten snus i bakken mens han tygger på godbitene), noe som for meg er et tegn på at belønningene ikke henger høyt nok/ ikke fungerer helt slik jeg ønsker. Her må jeg suge til meg tips og triks, og ha fokus på dette så belønningene aldri foregår på autopilot. Jeg har en tendens til å leke/belønne Oscar for lenge så han enten blir sliten eller lei, så jeg skal jobbe med å få eksplosive belønninger som fungerer som bensin på “motivasjonsbålet”.

I smeller må jeg finne riktig balanse mellom å utvikle søksmotivasjonen til hunden samtidig som han blir utfordret i søket. Jeg synes nesa hans er veldig god, han har en god fortsåelse av “leken”, men han er lett å forstyrre. Også i smeller skal vi derfor fokusere på motivasjon og bensinbelønninger framover.

Rutine refleksjoner

Ingenting går jo slik som jeg har tenkt, så hvorfor bruker jeg så mye tid på å legge planer egentlig?

Jeg sitter på kjøkkenet med kaffekoppen min med hunden sovende ved beina mine og legger planer for tiden fremover. Prøver å gå i meg selv og reflektere litt over min egen motivasjon for å drive med dette, hva mine mål med å trene hund er og hva vi skal trene på videre.

På trening forrige uke jobbet Oscar fri ved foten, uten line eller gjerde, med annen hund i hallen; uten å bryte kontakten eller gå ut av bobla vår, uten å snuse eller løpe/se vekk. Det var attpå til en annen hund som løp OG lekte. Det høres kanskje ikke så fantastisk ut for dere, men for oss er det en milepel. Og det er grunnen til at jeg bruker frokosten min på å reflektere over treningene, over planene og over rutinene våre, for det føles så godt med framgang. Den fremgangen kommer først når jeg klarer å luke ut hva som ikke funker og endre på treningen.

_MG_6302.jpg

Denne morgenen her tenker jeg på oppstartene våre. Foreløpig har alle tankene mine rundt oppstarten handlet om at han ikke skal snuse. Men fremover skal det jobbes litt mer bevist med oppstartene; isteden for å starte med kommando og krav, gå rett fra bil til fullt fokus skal vi starte øktene våre på en mer motiverende måte. Jeg ser for meg å bruke lek, omvendt lokking og øvelser hunden synes er kjekke for å bygge riktig følelse i hunden fra start. Det er ganske mye fokus og lydighet i leken vår allerede, så dette blir en fin måte å få maks intensitet fra start. Oscar liker å føle seg rask og mektig, så jeg tenker at å holde litt igjen i halsbåndet og løpe om kapp til leke, eller å bruke “lydighetsleker” (eks. indianer leken) kan være fine måter å starte treningen i riktig modus. Innkalling til fot er også noe han synes er moro, så jeg skal prøve å starte fri ved fot treningen med en hund som kommer flyvende inn på plass. Snurr på fot, eller å løpe gjennom beina mine er også noe han synes er maks gøy, så jeg ser for meg også å bruke dette i oppvarmingen. Utfordringen blir å holde oppvarmingen kort og intensiv, avslutte riktig så vi får maks motivasjon og godfølelse med oss inn i treningen. Blir sikkert litt prøving og feiling i begynnelsen, men jeg har en tanke om at dette kan gjøre at vi har det morsommere i terpingen framover.

Målet i treningen framover blir å få lagt et bedre grunnlag for å trene videre. Bedre rutiner, bedre fokus og bedre kontakt. Vi skal jobbe med å gjøre bobla vår solid fra forstyrrelser. Ingenting skal kunne sprekke bobla når vi er på lag. Han må bli tryggere på at jobben hans er å følge med på hva jeg sier, ikke sjekke ut området. Jeg ser for meg at hvis jeg legger inn et fokus på dette fram over blir det lettere for Oscar å velge meg framfor andre ting.