Oscar gikk MH forrgje helg, og for en MH det var! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med jobben han gjorde. Jeg reiste til Selbu med verdens fineste bartesnuser, og kom hjem med en bekreftelse på rosa papir.
Han kom inn på banen med halen høyt hevet, hilste fornøyd på testleder og, til min store glede, lekte med stor iver! Han startet raskt og lekte aktivt, han engasjerte seg i leken med testleder og gikk inn i leken med liv og lyst! Han har alltid hatt en knallgod lek hjemme, men det er så godt for meg å se en tøff og trygg Oscar som leker på en helt ny plass med noe så kjedelig som en dongerifille.
Han viste ingen aggresivitet eller trusseladferd gjennom hele løypa, men var trygg og god i alle momenter. Det lille ubehaget han opplevde ristet han raskt av seg. Veldig godt å se!
Ved kjeledressen viste han ingen redsel, han gjorde en rask unnamanøver uten å vende bort blikket og gikk raskt fram (sekunder etter) for å sjekke ut hva det var for noe rart. Han var helt ferdig med kjeledressen etter det, og hadde ingen tempoforrandring ved noen av passeringene. Kjeledressen var mye mindre intressant enn resten av skogen.
Like uberørt var han ved passering av skrammelet. Han gjorde en rask unnamanøver uten å vende bort blikket før han gikk raskt fram for å sjekke det ut før han MARKERTE på skrammelet. Etter det måtte han oppi å sjekke om skrammelet kunne gjøre noe annet gøy.
Spøkelsene var heller ikke noe stort problem. Han viste ingen aggresivitet eller trussel adferd her heller, han synes de var såpass rare at jeg fikk ordne opp med dem selv. Han tasset rundt i lyngen bak meg, snuste litt og tissa litt, og da jeg koblet han løs tok han seg like godt en tur i lyngen for å se om det var noe artigere å finne i Selbu. Han gikk derfor ikke bort til spøkelsene innen tiden hadde gått ut, men det var ganske enkelt fordi han var opptatt med noe annet inne i skogen. Han kom bort og hilste på spøkelsene etter at jeg kalte han inn og tok det hele med stor ro.
Han var litt mer berørt av skuddet, avbrøyt leken for å sjekke det ut og var litt vanskelig å få i lek igjen etter skudda. Veldig berørt synes jeg ikke han var, for halen lå lett over ryggen hele tiden. Beskriver mente det ikke var noe problem å trene det vekk, men siden dette ikke er noe som plager han i hverdagen overhodet kommer jeg ikke til å bruke noe energi på det.
Jeg lærte så mye om Oscar av å se reaksjonene hans i de ulike momentene, og praten jeg hadde med beskriveren etterpå ga meg ny innsikt i hvordan hunden min er skrudd sammen.
Det er lite som vipper Oscar av pinnen, han møter verden på strak labb! Han er ukomplisert og uforferdet, han løser problemer med den største selvfølgelighet. Han stoler på meg og følger meg med hevet hodet (og hale).
Believe it or not 