Det klaffet virkelig ikke for oss på denne utstillinga. Da vi kjørte nedover til Jessheim og Letohallen på søndag slo omgangsyken til og Torbjørn hang ut av bildøra flere ganger før vi kom frem og han fikk lagt seg i senga. Jeg fikk hjelp til å stelle Oscar av Lone, og var strålende fornøyd når jeg dro hjem med en glitrende Oscar for å være sykesøster, selv om jeg helst ville blitt i det koslige julehuset til Lone og kosa med alle de små bartefransene hennes. Utsillingen hang i en tynn tråd på søndagskvelden, men heldigvis våknet Torbjørn opp og følte seg bedre på mandagsmorgen. Uheldigvis kjente derimot jeg kvalmen i halsen, men jeg beit tenna sammen (bokstavlig talt) og vi kom oss på utstillingen. Synes de burde gitt oss certet bare for oppmøte.
Oscar oppførte seg som en perle i ringen selv om jeg måtte sitte på ringsiden (grønn i fjeset) og heie. Han var stødig og trygg, og jeg var kjempe fornøyd med den vakre hunden min. Desverre synes dommeren han ble for stor, så vi fikk hverken ck eller rødsløyfa og måtte ta til takke med en very good. Vi kan ikke egentlig klage for vi fikk en knallfin kritikk, jeg får si meg rimelig fornøyd med resultatet. Gå her for å lese kritikken. Oscar er jo en stor hanne, men jeg skjønner ikke helt hvordan dommeren klarte å måle Oscar så høy som han gjorde. Vi får tape og vinne med samme sinn, og fokusere på at vi fikk masse skryt for hunden av dommeren og at dommereleven mente Oscar var en tøff hund med sjeldent gode kvaliteter.